Forside | Om postkort | Forlag/Utgivere | Bytte/Kjøp/Salg | Lenker | Kontakt | English

Postkort fra Sydsiden


Jernbanestasjonen sett fra Jernbanetorget på et postkort fra 1917. Foto: N.K.
Phd dissertation og andre typer prosjekter basert på dette emnet er tilgjengelig på nettstedet.


Landstormen vender hjem i 1905. Foto: M. Olsens Papirhandel

stasjonen
Fredrikshald. Jernbanestastion. Postkort brukt i 1925. Foto: Carl Larsen.


Jernbanestasjonen med stasjonsbygningen. Den ble tegnet av arkitekt Peter A. Blix og oppført i 1879. Et opprinnelig sporoverbygg ble fjernet i 1908. Dette postkortet er brukt i 1927. Foto: Mittet.

Fredrikshald stasjon
Fredrikshald. Jernbanestationen. Postkort brukt i 1909. Foto: N.K.

stasjonen
Fredrikshald. Jernbanestasjonen. Ubrukt postkort fra 1920-tallet. Foto: Küenholdt.

stasjonen
Nesten samme motiv som over, men legg merke til navnet på veggen. Bildet over er tatt før 1928, dette er tatt etter 1928, da Fredrikshald endret navn til Halden. Foto: Mittet.

kongen
Fra Kongebesøket i Fredrikshald, 1909. Kongens ankomst på Jernbanestastionen.
Foto: Ukjent.

stasjonen
Jernbanestationen sett fra andre siden av Tista. Ubrukt postkort, ca. 1920. Foto: Sem

stasjonen
Jernbanestationen med Tista i forgrunnen. Ubrukt postkort, ca. 1920. Foto: Oppi

fredrikhald
Soldatene marsjerer under Unionskrisen i 1905. Med sin nære beliggenhet til Sverige var spenningen spesiellt stor i Fredrikshald på denne tiden. Hva ville svenske gjøre? Ville det komme et blodig angrep? Dette bildet er tatt fra den gamle bybroa nedover Storgata mot havna. Til venstre Bredergården og til høyre Grønns Jernvareforetning. Foto: E. Sem

grønn
N. J. Grønns Jernvareforretning i Storgata. Privatkort brukt i 1916.


Fredrikshald. Sett opp Festningsgata mot Fredriksten Festning. Festningsgata er en av de eldste gatene i Halden. Het tidligere Klefgaden og Storkleven. Gikk tidligere rett opp til Festningen, men fikk i 1860 en sving for å unngå den øverste bakkekneika. Var en av de største innfartsveiene til byen fra Sverige. Postkort brukt i 1916. Foto: Ukjent


Kirkegaten med Huitfeldt-gården (Sem-gården) til venstre og Bredergården til høyre. I bakgrunnen Fredriksten Festning. Postkort brukt i 1904. Foto: Jakob Olsen.


Gamlehjemmet, Fredrikshald. Ubrukt postkort, ca. 1910-20. Foto: Sofie Sæther.


Toldboden ved Kongens brygge. Bygningen stod ferdig i 1831. Dette kortet er brukt i 1905. Foto: Jacob Olsen.


Utsikt fra Toldboden utover havnebassenget. I venstre kant skimtes hus på Sørhalden som idag tilhører Cato Ringstad. Til høyre Sauøya. Postkort brukt i 1909. Foto: N.K.


Godtkjøpsutsalget holdt til på Kongens brygge. Senere holdt slakterforretningen til Th. Thoresen til i samme bygning. Store deler av dette kvartalet ble revet for å gi plass til det nye veisystemet på sydsiden. Godtkjøpsutslaget holdt nærmere bestemt til der vi idag har hjørnet av Olav Vs gate/Johan Stangs Plass. Kort uten utgiver brukt i 1914.


Huitfeldtgården, også kjent som Semgården, på hjørnet av Storgata og Kirkegaten. Bokhandler E. Sem kjøpte gården av Emma Huitfeldt i 1911 og holdt til her frem til 1970. Bygningen brant i 1983, og ble revet kort tid etter.


Grand Hotel. Postkort fra 1909. Foto: Kunstforlaget National.


Grand Hotel rundt 1950. Foto: Normann.


Nok et kort fra Grand Hotel. Her ser vi ned Borggata med Bache-Thoresen-gården til venstre. Den ble bygget i Jugend-sti og stod ferdig i 1911. Arkitekt var Albert Ville. Her hadde Bache og Thoresen sin kåpefabrikk. I 1970 ble bygningen ominnredet til boliger. Postkort brukt i 1918. Foto: Küenholdt

sydisen
Fredrikshald. Grand Hotel. Postkort brukt i 1907. Foto: Ukjent.

sydsiden
Et bilde tatt fra tårnet på Jernbanestasjonen. Vi kjenner igjen Grand Hotel i forgrnnen, videre Bache-Thoresen-gården. Bak har vi bybroa som går over til Kongegården på nordsiden. Postkort brukt i 1915. Foto: Küenholdt


Fredrikshald ved Grand Hotel. Vognmand Brynildsens kongevogn som ble benyttet ved Kongebesøket i Fredrikstad 1908. Foto: A. Johannesen


Landestormen vender hjem og avslutter grensevakten med mønstring på torvet i Fredrikshald. Landstormen var et nytt begrep som skulle styrke den delen av Hæren som lå utenfor Kongens fulle rådighet. Fra 1899 kunne soldatene være innrullert i 16 år. Etter de seks første årene som linjesoldat ble man landstormsoldat i fire år. Foto: M. Olsen

torget
Torvet under Unionskrisen i 1905. Med sin nære beliggenhet til svenskegrensen var det en spent stemning i Fredrikshald i 1905. Foto: E. Sem.


Torvet og Fæstningen, Fredrikshald, med Colbjørnsens støtte midt på plassen. Støtten ble avduket i 1851. Legg også merke til den flotte gasslampen i forgrunnen. Forøvrig merker vi oss at H. Rosenvinge hadde kaabelager i 2. etg i bygningen til høyre. Postkort fra 1904. Foto: Jacob Olsen.

torvet
Fredrikshald. Colbjørnsens støtte på torvet. Postkort brukt i 1906. På denne tiden finner vi Carl Meyers Eftf. i bygningen til venstre. Anders Blom drev denne fra 1895 til 1926. Bygningen ble bygd i 1879. I bygningen til høyre for støtten drev Victor Glückstad Vin & Colonialforretning. Foto: E. Sem.

sydsiden
Torvet med Festningen. Fredrikshald. Nå har vi kommet frem til 20-tallet, og vi ser at Gimles Jernvareforretning har tatt over i bygningen bak støtten. Flotte drosjebiler på sin vanlige plass ser vi også. Postkort brukt i 1925. Foto: E. Sem.

torget
Fredrikshald. Torvet med Fredriksten Festning. Nesten samme motiv som over. Ubrukt postkort, ca. 1920/30-tallet. Foto: Mittet


Fortsatt på torvet med utsikt mot fetsningen. Her har vi kommet frem til 1940-tallet. I bygningen til venstre ser vi nå at Idd Sparebank og Alfred Bjerge har flyttet inn. Mens Gimles Jernvareforretning holder til på andre siden av Peder Colbjørnsens gate (Gaten rett frem). Foto: Normann


Flotte biler på torvet i Fredrikshald. Her var drosjesentralen plassert i mange år. Basar-hallene i bakgrunnen. Ubrukt kort ca. 1910-20. Foto: Sofie Sæther.

torvet
Fredrikshald. Torvet med Bazaren i forgrunnen. Basarene ble oppført i 1883-84 og ble tegnet av stadsingeniør Gustav B. Kielland. Bygningen til venstre huset Tandlæge A.C.Haug, Herreekviperingsforretning og farvehandel. Farvehandelen ble drevet av Theodor Jensen fra 1894 til 1937. Til høyre bygningen der Jens Hofgaard drev manufakturforretning. Postkort brukt i 1915. Foto: A. Johannessen

torget
Blockhusgaden ved Torvet, Fredrikshald. Igjen ser vi bygningen til Jens Hofgaard til høyre. Til venstre gården som vi også kjenner som Skjeggerødgården. Postkort fra ca. 1910. Foto: Emilie Aas


Nedre del av Storgata og litt av torvet. Til høyre ser vi J. Schwachs manufakturforretning og Chr. Olsen buntmakerverksted. J. Schwaach holdt til på torget fra 1892 til 1930. I bygningen til venstre holdt Jens Hofgaards manufaktur til. Kort fra ca. 1910. Foto: E. Sem.

torvet
Fredrikshald. Fra Toldboden. Postkort brukt i 1908. Foto. P. Alstrup

torget
Fredrikshald. Torvet med aviskiosk og drosjebiler. Bak til høyre sees den gamle politistasjonen og fengselet fra 1863. Ubrukt postkort, ca. 1910/20. Foto: Küenholdt.

torvet
Torvet er fotografert i alle vinkler. Dette postkortet er gitt ut av Küenholdt og brukt i 1923.


Olaus Peltz Gade, Fredrikshald. Til høyre ser vi Haakon A. Bøens jernvareforetning. Postkort fra 1906. Foto: Jacob Olsen

unionskrise
Fredrikshald. Colbjørnsensgd med festningen i bakgrunnen. Ubrukt postkort ca. 1905-10. Foto: A. Johannessen.


Vinterbilde tatt i 1904. Barna morer seg i Knardalsbakken. Knardalsbakken er erstattet med Nyveien lenger opp. Huset er revet og erstattet av Adventistmenighetens kirke. Postkort brukt i 1912. Foto: N.K. (Narvesens Kioskkomapgni)

fredrikshald
Stangs Plads på sydsiden. Knardalsbakken i bakgrunnen. Huset i bakgrunnen kjenner vi igjen fra kortet over. Postkort brukt i 1908. Foto: A. Johannessen.


Vintermotiv fra skøitebanen på Grønland i 1904. Foto: Emilie Aas.


Også dette kortet fra Grønland, men skøiter og vinter er byttet ut med fotball. Kort fra ca. 1910. Foto: Sofie Sæther


Fredrikshald. Sett nedover storgata mot havna. Postkort fra 1919. Foto: Normann.


Immanuels kirke stod ferdig i 1833, etter at den gamle kirken brant i den store bybrannen i 1826. Dette er den fjerde kirken som er bygd på dette stedet. Den første skriver seg tilbake til 1629. Meget anvendt motiv på mange postkort. Dette kortet er fra 1905. Foto: Ukjent.


Kirken ble tegnet av empirerkitekten Chr. H. Grosch. Kirken er oppkalt etter innskrift på byvåpenet. Immanuel er hebraisk og betyr "Gud med oss". Postkort brukt i 1911. Foto: M.Olsen


Imanuels kirke. Ubrukt postkort. Foto: Haraldssøn, Baardsen & Co


Flott håndkolorert postkort av kirken. Brukt i 1915. Foto: Küenholdt.

kirken
Imanuels Kirke, Fredrikshald. Postkort brukt i 1911. Foto: M. Olsens Papirhandel

kirken
Immanuelskirken. Ubrukt postkort fra 1940/50-tallet. Foto: Ukjent logo

kirken
Immanuels kirke. Ubrukt postkort fra rundt 1960. Ved bensinstasjonen ser vi en 1958-modell Ford Fairline, så bildet er ihvertfall tatt etter 1958. Forlag/kortprodusent: Sem


Interiørbilde fra Immanuels kirke. Forlag/kortprodusent: E.Sem

kirken
Fredrikshald. Kirkens Indre på et postkort brukt i 1900. Forlag/kortprodusent: E. Sem.

elvegaten
Flott håndkolorert postkort fra Elvegaten. Fredrikshald. Brukt i 1914. Foto: Sofie Sæther.

tabernaklet
Tabernaklet i Elvegata. Her hadde Baptistmenigheten sine lokaler fra 1889 til 1975. Kortet er brukt i 1948, men er trolig fra ca. 1910/20. Foto: Sofie Sæther.

kirkestredet fredrikshald
Kirkestrædet gikk fra Storgata/Bybrua, opp langs Tista til Imanuelskirken. Vi ser at Fredrikshalds Kinomatografer hadde tilhold på hjørnet. Postkort brukt i 1908. Foto: A. Johannessen/N.K.


Halden Hotel. Het tidligere Schultz Hotel. I Forgrunnen har vi kastanjene på Ohmes plass. De måtte vike for den nye bybrua. Foto: Normann


Halden Hotell, hageparti. Foto: Lund


Halden Hotell, Hallen. Foto: Lund


Halden Hotell, hagestuen. Foto: Lund


Eksteriørbilde fra Halden Hotel med BP-stasjonen til venstre. Bensinstasjon er det der fortsatt, men nå i form av Statoil. Postkort fra begynnelsen av 50-tallet. Foto: Lund

divisjonsmusikken
Her er det Divisjonsmusikken som marsjerer på den nye bybrua. Halden Hotell og festningen i bakgrunnen. Foto: Ukjent


Flyfoto over sydsiden i Halden. Ved havna kjenner vi igjen Toldboden. Bak der har vi Barzaren og torvet. Fra torvet følger vi storgata over den gamle bybroa til Nordsiden. Da denne ble revet og den nye broa ble bygget ble det store endringer på sydsiden, som neste bilde viser. Foto: Harstad.


På dette kortet fra 70-tallet ser vi hvordan bro og veisystemet har spist opp store kvartaler igjennom byen. Foto: Aune.






Gå videre til Havna


Postkort

Et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.

Kilde: Wikipedia

haldenkort.net © 2022